Your my everything
Distance means nothing, when someone means everything.
Jeg har en kjæreste som er alt jeg har ønsket meg, og så utrolig mye mer. Har aldri hatt en person før i hele mitt liv som har brydd seg så mye om meg, trøstet meg og hjelpet meg. Som aldri går ifra meg selvom jeg lar han gå igjennom så utrolig mye dritt jeg angrer på, jeg er så lei meg for det. Han har en personlighet som er så utrolig herlig, ville ikke byttet han ut med en einaste sjel i denne verdenen. Og utseende hans? åh, herregud. DRIT FIN, lover deg! Det er liksom sånn at du klarer ikke slutte å se på han, haha! Smilet hans lyser opp hele dagen min, han er så fantastisk! Han vet nesten alt om meg, men takler det på en så utrolig bra måte. Jeg klarer ikke beskrive hvor mye jeg elsker og setter pris på den gutten der .. han betyr alt for meg! Jeg er så avhengig av han at vis jeg mister han nå, så aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Når han hvisker meg i øret at jeg er nydelig, eller at han elsker meg. Når jeg kjenner varmen hans inntil meg. Når han holder rundt meg. Når han holder rundt meg bakfra. Når han stryker meg på kinnet. Når han kysser meg på halsen. Den følelsen jeg får når han ser på meg. Når han ler, den herlige latteren hans. Når han kommer med historiene sine. Når han går i bar (!!) overkropp. Når jeg våkner opp ved siden av han. Når han kysser meg. Når han holder hånda mi. Når han lager ''wtf'' trynet sitt, haha. Når han lytter på meg. Når han klarer å si ting jeg tenker på, uten at jeg sier noe om det først. At han kjenner meg bedre en noen andre. Den fantastiske musikksmaken hans. Følelsen jeg for av å bare se på ham. Når han kaller meg for jenta hans. Når han sier navnet mitt. Jeg elsker alt med ham, håret, kroppen, personligheten, smilet, øynene, absolutt alt med ham, jeg elsker hele han rett og slett!
Det eneste som er negativt med forholdet vårt er avstanden. Men jeg er virkelig villig til å gi alt for å få det til å funke. Han er verdt vær eneste krone, tid, han er verdt alt, og jeg er villig til å gjøre alt for ham. Når jeg må si til hade til han, det er det værste. Det er som om noen bare skjærer rett gjennom meg. Når han holder rundt meg og kysser meg før jeg går på bussen, jeg står der og bryter snart sammen. Gir han et siste kyss og sier at jeg elsker han før jeg tar videre inn til bussen. Setter meg ner og tar på musikk, så ser jeg ut gjennom vinduet og bryter sammen. Tårene renner og jeg klarer ikke å få det til å slutte, desperat prøver jeg å skjule det så ingen ser det. Så sitter jeg der, og prøver å stoppe meg selv ifra og ikke bare hoppa av bussen og løpe tilbake til han. De dagene etter det er værst, gråting på gråting, savnen som bare bygger seg opp og opp. Men når jeg får se han igjen så er alt glemt, fordi da har jeg han, og det er det eneste som betyr noe ♥
Det ble vell litt langt, og tro meg, jeg har ikke lyst til å stoppe å skrive heller. Ingenting kan forklare hvor mye jeg elsker den gutten! Og ingenting kan forklare hvilken fantastisk følelse han gir meg. Ord kan ikke beskrive det på noen måter. Jeg er verdens heldigste jente som har han, ingen er så heldig som meg, og fytti om jeg er stolt av å kunne si det også! Jeg elsker deg over alt og alle, det er meg og deg, det er oss to, og jeg håper virkelig det blir slik en lang stund framover, du betyr alt i verdenen for meg. Klarer ikke å slutte si det, og skal ikke slutte å si det heller; jeg elsker deg verdens beste ♥
Du gir meg en følelse som jeg bare trodde fantes i filmer, jeg trodde ikke det fantes gode menn der ute, men så kom du og snudde det hele, jeg er evig takknemlig som har deg! Du har fått mine drømmer til virkelighet, det og kunne si at du er min, gjør livet mitt komplett, ikke noe annet betyr noe ♥